I en post-human verden

Forunderlig at husmannsenga vår skulle gå fra verdens mest humane til verdens mest post-humane sted.

- Covid, Totalitarianism, & The Machine

I want to look at the story the Machine is telling us about these times. I want to look at the world we are being rapidly steered into, as covid-19 becomes a kind of techno-political sandbox: a testing-ground for new ways of being human in an increasingly post-human world.

Kingsnorth goes on to say that this is all part of a deeper movement to integrate humanity into a Machine — for example, the global Internet Of Things, which will digitize the body. I don’t know if his essays are subscription-only, but if not, by all means read the whole thing. This is coming, and coming fast. Kingsnorth’s most recent novel, Alexandria, is a dystopian adventure story set in a post-apocalyptic future, but like all good science fiction, it’s about what’s happening right now. Even unbelievers in religion can read the signs of these globalizing, techno-tyrannical times, and can start to prepare their own Benedict Options.

Once we have accepted the premise that deep and ubiquitous levels of surveillance, monitoring and control are a price worth paying for safety – and we seem to have done that already – then almost anything is possible.

- Rod Dreher

En post-human verden ja, der er vi nå, PermaLiv forsøkte å sette bremsene på, men så gav alle full gass, hvorved vi nå alle er fortapt.

Så hva gjør man så? Selv tror jeg man får ta farvel med Grythengen, bedehuslandet med den norrlandske pietismen og nyromantikken, samt grenda vår, etter beste evne til 150-års jubileet vårt i 2025. Fordi dette er nok den mest humane perioden vi har hatt i hele menneskehetens historie!

Deretter får vi finne vår egen “Benedict Option”, og dette må bli å finne et sted hvor vi kan trekke oss mest mulig vekk fra denne vår nye post-humane verden, sammen med vår a7III og tårefotografiet.

Dessverre har himmelenga vår blitt en del av maskinen, ja jeg vil nærmest si at den er å ligne med et teknisk rom, hvor den har blitt både de-humanisert og de-magifisert, men dette går vel stort sett ut på det samme, fortryllelsen som var her da Herman og Marie kom ned hit i 1875, er i alle fall borte vekk.

- Grythengen - intet kreativt sted

Klokka på Landheim veveri.

Juletrehogst i vedskogen til herregården Grythe.

Fotografi tatt mellom bjørkene bak stabburet;-)