Grythengen - intet kreativt sted
En aldeles utrolig fantastisk video, som på briljant vis forklarer hvorfor jeg som kreativt menneske har måttet oppgi Grythengen, fordi her er rett og slett blitt umulig å være kreativ, historiemaleriet vårt kan ikke realiseres på noe som helst slags vis, å være kulturbærer og historiemaler av himmelenga vår, er nå på alle måter en gjerning som har gått tapt.
Derfor er nå eneste mulighet å dirigere den kreativiteten vi skulle ha utgytt over Grythengen, inn i tåre-fotografiet. Av denne grunn har vi heller intet annet valg enn å bli her i vårt fedrealter ut 2025, slik at vi kan lage til den store foto-boka “150 år i Grythengen”.
Kanskje blir noen av fotografiene nedenfor med?
Ps! Må legge til, allegorien med sebraen og løven var jo herlig da, nesten bedre enn Nietzsches allegori med løven og dragen. Men her er vel muligens jeg sebraen og Grythengen dragen?
Kom også på at som kulturbærer av Grythengen, skulle man ikke kun være historiemaler, men også grytheng-kokk, hvor man laget til de herligste grytheng-retter. Nå er det kun eiendomsretter som råder her, og disse er heller smakløse.
Videre, Grythengen skulle være ei mørk eng i ei grythe, akkurat som mørkets øy!
Dette fordi evighetslengselen under stjernehimmelen i de mørke vinternetter er nyromantikkens mest yndete motiv. Og dette er ei eng som hadde sin storhetstid under nyromantikken, med dragehoder på våningshuset og det hele, sammen med den norrlandske pietismen, som på forunderlig vis smeltet sammen med den nyromantiske ånd her i grenda.
Ps2!
Grythengen er naturligvis ikke lenger ei eng i ei grythe, dette er lenge siden, nå er dette mer å ligne med et teknisk rom, fullt av pumpehus og gjennomstrøms-teknologi, slik at folk her i grenda kan leve sine trygge og absolutt meningsløse komfort-liv, på bekostning av enga i grytha, som ikke lenger er.
Derfor kan heller ikke vi være grytheng-kokker, og aldri igjen kan et kreativt menneske her lage til noen velduftende grytheng-rett:-/