Da søndagsskolen kom til Øverskreien

Søndagsskolen kom med den gode skole-opplevelsen grendefolket i Øverskreien selv aldri fikk oppleve.

Et fotografi tatt på turen til Raufoss på søndag, mens jeg tenkte på hva som var årsaken til den voldsomme oppblomstringen av søndagsskoler i Øverskreien og Lensbygda i sin tid. Hvor jeg tror jeg fant svaret.

For egen del ble også søndagsskolen min eneste gode skole-opplevelse, på gamle Stange skole, med Anders og Helmer Holmstad den 2. som søndagsskole-lærere.

Ja, og jeg også fikk oppleve en forferdelig lærer, i likhet med min oldefar på Olstad grendeskole. Men denne læreren, han fikk heldigvis den gamle bakeren her i grenda kvittet oss med nokså fort.

Så velsignet være den gamle bakeren, og velsignet være M.J. Dahl!

Se flere bilder fra kjøreturen:

https://permaliv.myportfolio.com/home

Da jeg kjørte til Raufoss på søndag så jeg det hang banner på Betel for søndagsskole, dette er vel siste rest av den rike søndagsskole-virksomheten som var her i Skreien og Lensbygda i fordums tid, og denne tror jeg holdes kun en gang i måneden.

Mens jeg kjørte videre begynte jeg å tenke på hva som var opphavet til dette fenomenet, for det var jo en voldsom søndagsskole-virksomhet som plutselig blusset opp utav det tomme intet. Ja, jeg ser jo det at min oldefar og Klaus Sundby, de fartet rundt hele søndagen og holdt søndagsskoler rundt omkring. Men de var ikke alene, dette var noe alle dreiv med, det var søndagsskoler over alt, alle dreiv med søndagsskole og alle sendte sine barn på søndagsskole. Hvorfor? Hva var drivkraften?

Plutselig slo det meg at hele dette fenomenet, det var en motreaksjon på at de var kvitt denne forferdelige læreren på Olstad grendeskole, som hadde terrorisert en halv generasjon unger. For vi vet jo det at det var ingen tilfeldighet at emissær M.J. Dahl kom hit til grenda i 1892, hvor denne læreren forsvant så langt vekk han klarte i 1893. Så Dahl, som var en voldsomt kraftig fyr med tyrenakke, og som frelste sin bror ved å ta ham hardt i jakkekragen og tale alvorlig til ham, må rett og slett ha skremt vettet av denne læreren.

Dahl elsket å gjøre ablegøyer sammen med barna når de gikk rundt juletreet under juletrefest på Skreiens bedehus, husker ikke hvem som fortalte dette til gamlefar, men Dahl var en skikkelig spilloppmaker og ingen tørrpinn.

Dette var nok mye av grunnen til at han tente på alle plugger, da han fikk høre om barneplageren på Olstad grendeskole.

Videre var det ei dame som brukte å ha ei pute under stakken da det var fest på bedehuset her i Øverskreien, hvor hun fortalte alle at hun hadde blitt gravid med Dahl, så de hadde det mye moro på Skreiens bedehus før i tiden, gamle som unge.

Husker ikke hvem dette var heller. Kanskje spør jeg gamlefar ved anledning, hvis jeg husker det, og legger til ei fotnote.

Fotografiet er av hurdalsrosa fra Viken i Hurdal i sørveggen på våningshuset i Grythengen i høst, i full høstprakt.

Men det var jo ikke bare dette, for Dahl, i tillegg til å skremme vekk denne tyranniske læreren, han kom jo også med søndagsskolen. Hvor alle nå plutselig kunne være lærere selv, og hvor de selv kunne gi sine barn den gode skole-opplevelsen og tryggheten de selv aldri fikk oppleve. Så alt dette må ha opplevdes helt fantastisk for grendefolket her!

Og dette var nok da altså grunnen til at min oldefar Even Helmer Hermansen Holmstad aldri fikk nok av søndagsskole, da han var den personen som hadde lidt aller mest under denne beryktede læreren i Olstad grendeskole, hvor hele skoletiden hans var ødelagt.

Men så kom da altså apostelen i Holmstadengen og både jaget denne læreren, samtidig som han gav min oldefar mulighet til selv å bli lærer, en søndagsskolelærer. Hvor han kunne gjøre godt igjen alt det onde, ved å selv være den læreren han aldri fikk oppleve å ha, for alle søndagsskole-barna i Øverskreien og Lensbygda. Og hvor grendefolket, som selv alle sammen hadde lidt under denne læreren, kunne glede seg over å gi sine barn en god, trygg og oppbyggende søndagsskole-opplevelse hver søndag.