Dysfunksjonelle Skreia og maltrakterte Grythengen
Vi har ingen kultur tilbake verdt å leve for, verken urban eller rural.
God artikkel hos NRK av Hanna Maria van Zjip.
Hun forsvarer ikke arkitekturen i Bjørvika, hun kritiserer den. Men hun trekker frem det at kompakte, urbane byer har fordeler. Inkludert å skåne dyrkbar jord.
Den dysfunksjonelle og arealkrevende byutviklingen er modernismens oppfinnelse. Arkitekturopprøret har siden starten tatt til orde for å vende tilbake til den klassiske europeiske bystrukturen med kvartaler og sammenhengende gater.
Denne typen byutvikling har flere fordeler. Den forebygger ensomhet, gir bedre folkehelse, er klimavennlig. Og som forfatteren påpeker i denne artikkelen, beskytter den matjorden.
Den tradisjonelle kompakte byen er med andre ord noe som også folk som bor på landet bør være tilhengere av. - Saher Sourouri, Arkitekturopprøret Norge
Dette har du så rett i, og jeg er så forbannet sint fordi man bare bygger og bygger ut mine forfedres herlige urbane jernbane-landsby på Skreia med kjempestore villaer innover i Hveemsåsen, hvor man ikke har ei eneste levende gate, samt at man bare kjører bil nedi Skreia sentrum for å handle. Irvine, California, skal være verdens mest bilbaserte by, men i dag tror jeg ikke Skreia kommer langt etter. Dessuten har man samme fenomenet her oppe i Grythengen, hvor man har plassert masse meningsløse villaer omkring i denne eldgamle kværnenga, hvor disse menneskene bare sitter inne i stuene sine og ser på Netflix på hjemmekinoer som dekker så godt som hele stueveggen, hvor de bare kjører nedi Skreia for å handle, og de verken kjenner til eller bryr seg om den historien og kulturarven som Grythengen er del av. Dessuten har de nå også gravd i filler brønnen vår med det nye V/A - systemet, hvor det nå står et stort og stygt pumpehus og pumper vann fra 230 meters dybde i Mjøsa, opp til 420 meter over havet her vi bor nå. Denne brønnen var grunnen til at Grythengen ble etablert av høvdingen på Grotholmr eller Grythenholm for 1500 år siden, da det var den sikreste kilden, hvor de andre gardene omkring her måtte hit for å hente vann under tørrsommeren 1947. Ja, og kværna her, den må også være fra folkevandringstiden. Og dette er bare bitte litt av all den vanvittige historien jeg har avdekket her i Grythengen siden vi kom tilbake hit fra Gjøvik i 2018. Men nå er alt ødelagt, gravd i filler og bygd ned. Ville det ikke vært bedre for disse menneskene å leve i levende urbane miljøer nede på Skreia, så kunne vi holdt i hevd en levende rural kultur her i Grythengen, så kunne de heller kommet på besøk hit for å oppleve kulturarven og kulturlandskapet vårt i levende live? - PermaLiv
