Det er like greit å være samfunns-forlatt
Ja, alt har blitt så rart, og det er like greit å være samfunnsforlatt.
Hege Solbakken Ja, alt har blitt så rart, og det er like greit å være samfunnsforlatt. For en 3-4 år siden bestemte hele slekta mi seg plutselig for at jeg var blitt et problem for dem, hvor de rett og slett har kansellert meg. Samme med kommunen og Mjøsmuseet, forsøker jeg å kontakte dem, responderer de aldri. Så jeg må stå på ei slags svarteliste, kanskje fordi jeg har et par aksjer hos Mot Dag? Og dette er veldig rart, for pietismen ser ut til å ha kommet aller sist hit til Øverskreien oppunder Totenåsen, hvor småkårsfolket holdt til, hvor vi fikk en voldsom oppblomstring av lavkirkelig kristendom. Det var rett og slett søndagsskoler og husmøter overalt, det var helt vilt. I front stod en absolutt galning fra Spydeberg i Østfold, en husmannssønn og skomaker, som var en blanding av Oscar Ahnfelt, C.O. Rosenius og Dwight L. Moody, som han visstnok skal ha lignet svært på. Han gikk fra gard til gard, holdt hundrevis av møter hvert år, og hadde en kraftig stemme og harpegitar, akkurat som Ahnfeldt, hvis sanger han forgudet. Så slik var det for hundre år siden, alle stuer var fulle, alle gikk på juletrefest på bedehuset, og det var søndagsskole på annenhver gård. Nå står kun fragmentene og tårefotografiet tilbake: https://permaliv.myportfolio.com/
Lenken:
Absolutt fantastisk, faktisk den beste av Sam Vaknin til nå, kanskje den beste analysen av verdenssituasjonen noensinne.
Situasjonen i Norge er ti ganger verre enn i resten av verden, og her i Grythølet vårt 100 ganger verre igjen. Det at mennesker i Norge kjenner seg "lykkelige", skyldes kun ubegrenset konsum, hvilket er en falsk lykke.